Redegjørelse for kapitalforvaltningsstrategien
Kapitalforvaltningsstrategien for Skien pensjonskasse gir klare føringer for hvordan pensjonskassens midler forvaltes. Strategien sikrer at kapitalforvaltningen utøves slik at:
selskapsporteføljen forvaltes forsvarlig
de risikoer pensjonskassen er eksponert for gjennom forvaltning av kapital i
kollektivporteføljen er forsvarlige i forhold til pensjonskassens bufferkapital
medlemmenes interesser blir ivaretatt på en betryggende måte
Kapitalforvaltningsstrategien balanserer forholdet mellom:
langsiktig høy avkastning for pensjonskassen
konsekvensene av kortsiktige verdiendringer, og
hensynet til de til enhver tid gjeldende soliditetskrav
Strategien vedtas årlig av styret. Forvaltning av Skien pensjonskasse midler skal i all hovedsak skje eksternt, kun direkteinvesteringer i lokal eiendom. Forvalterne skal opptre i samsvar med sine mandater, samt fylle krav til sikkerhet i forbindelse med oppgjørsrisiko, utroskap mv.
Pensjonskassen bruker uavhengig investeringsrådgiver som bistår med strategi, kompetanseoverføring, forvalter- og produktseleksjon, porteføljekonstruksjon, uavhengig rapportering og overvåkning av at forvalterne følger sine mandater.
Investeringsstrategien
Investeringsstrategien gir retningslinjene til fordeling av midlene på ulike aktiva. Forvaltningskapitalen er fordelt mellom selskapskapitalen og kollektivporteføljen. Selskapskapitalen tilsvarer hovedsakelig egenkapital og ansvarlig lånekapital, mens kollektivporteføljen består av kundemidler (premiereserve, premiefond og bufferfond).
Pensjonskassen har felles forvaltning av selskapskapitalen og kollektivporteføljen som forvaltes etter følgende retningslinjer:
Bærekraft i forvaltningen
Kapitalforvaltningsstrategien anerkjenner bærekraftsrisiko som en risikofaktor som må forstås og håndteres. Bærekraftsrisiko er en miljømessig, sosial eller styringsmessig hendelse eller omstendighet som kan medføre tap av pensjonskassens verdier. Pensjonskassen ser på arbeidet med bærekraftsrisiko som en langsiktig prosess og etterstreber å kartlegge denne risikofaktoren i henhold til god praksis, men anerkjenner samtidig at datagrunnlaget tidvis er mangelfullt og at analyser må utvikles over tid. Foreløpig er klimarisiko den bærekraftsrisikofaktoren man har kommet lengst med å forstå, regulere og måle. Gjennom kartlegging og gradvis økende kompetanse om bærekraftsrisiko vil pensjonskassen over tid utvikle sin evne til å håndtere risikoen. Pensjonskassen forventer at forvaltere brukt av pensjonskassen viser evne til å forstå og håndtere bærekraftsrisiko innen deres respektive investeringsmandat. Sistnevnte vurderes i forbindelse med nye investeringer.
Pensjonskassen anerkjenner at investeringene den foretar kan medføre negative konsekvenser på bærekraftsfaktorer. Pensjonskassen har derfor vedtatt retningslinjer for ansvarlige/bærekraftige investeringer som omfatter grunnprinsipp og minstekrav som skal etterleves i porteføljen for å begrense negative konsekvenser på bærekraftsfaktorer. Pensjonskassen har som minimumskrav at investeringene gjøres i tråd med allment aksepterte normer for god forretningsadferd, slik som FNs Global Compact. Prinsippene i Global Compact er basert på FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet, Rio-prinsippene om miljø og utvikling, samt FN-konvensjonen mot korrupsjon.
Pensjonskassen investerer hovedsakelig gjennom eksterne forvaltere og anerkjenner at det finnes ulike strategier for å operasjonalisere ansvarlighet og bærekraft i forvaltningen, eksempelvis eksklusjon, aktiv eierskapsutøvelse og positiv seleksjon av bærekraftige selskaper. I seleksjonen av forvaltere skal det gjøres en helhetlig vurdering av om forvalters tilnærming til ansvarlighet og bærekraft fremstår troverdig og effektiv. Pensjonskassen ser i sitt arbeid hen til et bredt spekter indikatorer for bærekraft, inkludert, men ikke begrenset til indikatorene for vesentlige negative bærekraftskonsekvenser som er fremlagt i forbindelse med kravene i Offentliggjøringsforordningen.
Dersom en investering ikke anses forenelig med pensjonskassens retningslinjer skal det innhentes relevant informasjon om den aktuelle investering og deretter skal pensjonskassen på selvstendig grunnlag vurdere konsekvens og reaksjonsform overfor forvalter. Reaksjonsform avgjøres med bakgrunn i avvikets grovhet og systematikk. Positiv påvirkning er å foretrekke fremfor salg. Et salg anses som siste utvei.