Regjeringen fremla fredag 15. desember et lovforslag om ny AFP for Statens pensjonskasse. Forslagene gjelder ansatte i offentlig sektor som er født i 1963 eller senere og er medlem av Statens pensjonskasse. Er du ansatt i en kommune eller fylkeskommune vil sannsynligvis AFP ordningen vedtas identisk med loven i en tariffavtale.
For ansatte i offentlig sektor er nå AFP en tidligpensjonsordning for personer i alderen 62 til og med 66 år. Fra 2025 er det besluttet at AFP for ansatte i offentlig sektor skal legges om til å bli en ordning som yter et livsvarig påslag til alderspensjonen fra NAV og annen tjenestepensjon, etter mønster fra AFP-ordningen for ansatte i privat sektor.
AFP i offentlig sektor skal bli likere ordningen i privat sektor
I privat sektor kan AFP tidligst tas ut fra 62 år. Den årlige pensjonen blir høyere jo senere den tas ut, og den kan, i likhet med alderspensjon i NAV, kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.
- Nå som ny AFP skal behandles i Stortinget, forutsetter vi at den avtalte mobiliteten mellom offentlig AFP og dagens private AFP blir ivaretatt. Dette er og svært viktig for medlemmer av Fagforbundet som av ulike årsaker har byttet sektor og som i framtida vurderer å gjøre det, forteller Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver forhandlingsenheten i Fagforbundet.
Hva kan ny AFP bety for deg som er født i 1963 eller senere:
Lovforslaget foreslår følgende: Ny AFP skal opptjenes i en beholdning. Opptjeningssatsen er 4,21 prosent av all pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G frem til fylte 61 år. Ved uttak skal AFP-pensjonen levealdersjusteres.
Uttaksregler:
AFP kan tidligst utbetales fra og med måneden etter fylte 62 år.
Pensjonen kan ikke tas ut gradert.
Pensjonen kan fritt kombineres med arbeidsinntekt uten avkortning.
Arbeidstakeren må selv sette fram krav om AFP.
Pensjonen kan utbetales i utlandet.
AFP ytes til og med måneden da pensjonisten dør.
Regulering:
Regulering av avtalefestet pensjon under utbetaling skjer årlig med virkning fra 1. mai.
Pensjonen reguleres i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten.
Pensjon under opptjening reguleres i samsvar med lønnsveksten.
Tre hovedvilkår som må være oppfylt ved fylte 62 år for å få AFP:
Du må har vært arbeidstaker i minst 7 av de siste 9 årene hos en arbeidsgiver med tariffavtale hvor staten er part eller tilsvarende tariffavtale om avtalefestet pensjon. Stillingen skal være hovedarbeidsforholdet, og stillingsandelen må utgjøre minst 20 prosent av full stilling. Ved samtidige ansettelsesforhold kan stillingsandelene legges sammen.
Du må i de samme 7 av de siste 9 årene ikke hatt annen inntekt som overstiger pensjonsgivende inntekt fra andre arbeidsgivere enn de som er omfattet av ordningen.
Du har de siste 3 årene, før fylte 62 år, ikke mottatt pensjon eller annen ytelse uten motsvarende arbeidsplikt fra arbeidsforhold der den årlige verdien av ytelsene tilsvarer 1,5 ganger grunnbeløpet i NAV eller mer.
Avtalefestet pensjon (AFP) gis ikke til arbeidstakere som mottar eller har mottatt uføretrygd fra NAV etter fylte 62 år.
Saksgangen videre er:
Lovforslaget er nå fremmet Dette skal behandles i Stortingets arbeids- og sosialkomité, før det er to behandlinger av loven i Stortinget. Når det er gjort kan loven vedtas. Det er uklart når Stortingets behandling vil skje, men det er varslet at loven vil ha virkning fra 01.01.2025.
Mange viktige detaljer er ikke behandlet i lovforslaget. Derfor er Statens pensjonskasse bedt om å utarbeide forslag til forskrifter og involvere nødvendige samarbeidspartnere. Pensjonskassene vil være involvert i arbeidet, bekrefter Pensjonskasseforeningens administrerende direktør Christer Drevsjø.
For kommunal sektor må tariffpartene, fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, måtte fastsette ny AFP-regulering i tariffavtale. Disse var involverte i AFP-avtalen fra 2018, og det er ventet at ordningen for kommunal sektor vil være svært lik den som vedtas for Statens pensjonskasse.
Bør medlemmene være bekymret for finansieringen av ny AFP?
- Det er selvsagt mange spørsmål om regelverk og finansiering som må på plass raskt. Fagforbundet er jo litt bekymret for at det er svært kort tid til 2025 og da det første i 1963-kullet skal fatte en eventuell pensjonsbeslutning. Finansiering av fremtidig AFP sier ikke loven noe om da det er gjenstand for separat diskusjon og prosess, avslutter Steinar Fuglevaag.
Pensjonskasseforeningen, som organiserer private og offentlige pensjonskasser, har den grunnholdningen at finansieringen for AFP i kommunal sektor må forankres i avtale mellom tariffpartene, forteller administrerende direktør Christer Drevsjø.
Hva skjer med aldersgrensene i ny AFP?
Regjeringen foreslår i Meld. St. 6 (2023–2024) at aldersgrensene i pensjonssystemet økes i tråd med økningen i levealder fra og med 1964-kullet. Ubetinget rett til alderspensjon fra NAV skal omtales som «normalder», og de øvrige aldersgrensene i pensjonssystemet skal justeres i takt med denne. Arbeids- og inkluderingsdepartement vil komme tilbake med en ny vurdering av aldersgrensene for AFP-ordningen i lys av den videre oppfølgingen av regjeringens forslag om økte aldersgrenser.